Dag 2 – mandag 12/01-09:
I Afrika! Denne dagen skulle vi opp kl. 7, men hadde selvfølgelig ikke stilt klokka på mobilen, så vi kom ikke opp før kl. 8 her, (norsk tid +1 time.)
Det ble en rask stressfrokost som besto av papaya, juice og kaffe. Deretter ble det buss kl. 8.30, en skrøpelig Mercedes, sikkert fra 60-tallet.
Det ble tur på de to første skolene i dag. Den første vi besøkte var Chankandwe, det er denne jeg skal være på sammen med Anne-Kirsti og de fire FU-studentene. På vei dit kjørte vi inn i en liten landsby. Husene er laget av rød murstein som de fleste har laget selv. Og bølgeblikktak for det meste. Landskapet er masse rød leiresand, grønne sletter og spredte trær. Menneskene er vennlige, spesielt barna løper mot bussen og vinker og smiler. Chandkandwe ligger litt utenfor sentrum og de fleste har ikke sett azongo’er så ofte. (Hvite mennesker.) Når vi kjører inn på skoleplassen, blir vi omtrent omringet av barn. Og som de forgudet å bli tatt bilde av! De stilte seg opp og ekstra stas var det å få se bildet av seg selv etterpå. J Vi ble behørig tatt imot av rektor Christon og lærerne, og vist rundt på skolen. Vi fikk plantet et tre hver, og det hele ble avsluttet med en veldig rørende seanse i ”All purpose Hall”.der elevene hadde afrikansk dans og sang for oss. Mr. Chimpepa tok med alle oss og MIC-folkene på gårtur i landsbyen rundt skolen. Rett utenfor skoleporten sto en gutt som solgte noe, han hadde droppet ut av skolen og ville drive business og forsøkte andre til også å hoppe av skolen, ble vi fortalt. Chimpepa bare ga gutten beskjed om å komme frem til gruppa, og han måtte svare på spørsmål. Han ble på en måte hengt ut foran alle som et dårlig eksempel. Dette er ikke noe vi gjør så naturlig i Norge, tror jeg..
Den lokale MIC-mannen tok navnet på flere elever som ikke gikk på skolen av ulike grunner. Dette for å snakke med de foresatte og få barna tilbake på skolen. Den ene gutten fikk ikke penger av sin storebror til klær slik at han kunne ikke gå på skolen. Det var et sterkt møte med landsbyen og historiene vi fikk høre.
Deretter dro vi tilbake for lunsj på hotellet der vi satt med bena i bassenget og røyka før vi dro videre – det er kontraster her kan man si..
Chatowa var neste skole ut, vi kom inn til rektorens kontor og han ga en ganske så omfattende resultatpresentasjon. Vi fikk et kort besøk i klasserommene. Og så endte de det hele med de samme kokoskjeksen og brus som vi fikk på Chandkandwe mens elevene sang og danset og spilte marimba. Jeg ble veldig rørt når den ene jenta satte seg på en stol rett fremfor oss med et slags strengeinstrument og sang.
Etter dette sa jeg noen ord på vegne av oss studentene og takket for den varme velkomsten og den vakre oppvisningen. Dette hadde de øvd på! J Og jeg ble så sinnsykt fascinert av måten de danser med rumpa og hoftene, skulle ønske jeg kunne danse slik. Jeg gjorde noen forsøk ved bussen før vi kjørte derfra, ungene så på og lo, dette kunne jeg nok ikke. Her må det øves!
Kort ordbok: moni = hei. Tapiti = hadet. Zikomo = takk. Ine ndine = Jeg er.. Iwe dine = du er..
Dag 3 – tirsdag 13/01-09:
Besøk hos Bambino etter morgenbad i bassenget og frokost. Elise sov som en sten, rikket seg ikke selv om jeg snakket til henne.
Vel ankommet kjente jeg at jeg var litt rystet over skillet mellom fattig og rik på Bambino. Alle snakket mye bedre engelsk der – forbudt å snakke chicwewa. Og den liknet mer en norsk skole. Velutstyrte datarom og klasserom. Og ungene virket velfødde. De har jo rike foreldre, som kan sende barna sine bort på en slik skole. Den er ansett som en av beste i landet. Og det koster ca 3000 kroner semesteret som varer i 4 måneder. Og det er ganske mye her! Sjåføren vår, Crispin, tjener 800 kwacha om dagen som tilsvarer 40 kroner. Og det er nesten bedre enn det rektorene tjener! Skulle Crispin ha sendt et av de 4 barna eller et av de 5 barnebarna på denne skolen i et semester måtte han ha jobbet 75 dager for å tjene inn til dette.
Vi spiste lunsj på Mamma Mia. Delte en pizza på 3 og jeg tok to Carlsberg Classic – sum å betale; 40 kr.
Mwenykondo, som var den neste skolen, kan jeg uten tvil si at ga oss den aller varmeste velkomsten ever!! Alle sto og danset og sang når vi kom. Alle lærerne og skolekomiteen og elever. Alle var så naturlige og lo og virket som de trivdes i hverandres selskap. Meget avslappet atmosfære! Som vanlig ble det omvisning, treplanting og danseoppvisning til slutt, (jeg fatter ikke hvordan de får til den rumpevrikkingen!!) Akrobatikk, humoristisk fremført av elever som hadde en enormt bra muskel- og kroppskontroll! De hoppet gjennom ringer stablet loddrett (disse besto av malte sykkelhjulfelger og ståltråd) og de slo mange saltomortaler!!
Da denne oppvisningen var slutt skulle alle inn og sette seg og få bevertning. Før jeg kom så langt ble jeg omringet av elever – sinnsykt mange elever der, enda mange var borte. 2500 elever totalt ca.
Det var vanskelig å komme seg unna – alle skulle ta meg i handa. En kom sågar fram og ga meg en klem, noe sjenert og nok mest for skøy, de andre elevene lo. J
Noe forfjamset kom jeg meg endelig inn på rommet der de andre satt. Det ble en runde med taler av de ulike representantene (det er gjerne de med status som sitter finest og som taler mest.) Rommet var for øvrig pyntet med noen kreative girlandere i taket som besto å hyssing og farget dopapir dandert rundt hyssingen. Fiffig!
De norske ”bosses” måtte danse litt sammen med staben på skolen, vi studentene måtte danse sammen med malawiere mens afrikansk musikk strømmet ut av spilleren. Moro! Til slutt ble vi spurt om vi var happy; ja, sa vi – then show it, sa de da og satte på en Shania Twain-ballade.. De fleste av oss studentene ble litt rådville da, men gjorde det beste ut av det. Presentasjonen på denne skolen varte i 2 og en halv time, de var veldig glade for å se oss der. Og de hadde virkelig stelt i stand for oss! Vi tok midlertidig farvel etter å ha tatt noen gruppebilder. Denne skolen smeltet virkelig hjertet mitt! Ble så glad i alle sammen og rektor John er bare helt skjønn! Smiler fra øre til øre og er en herlig mann med et varmt hjerte og en vakker sjel!
Dag 4 – onsdag 14/01-09:
Denne dagen dro vi mellom kl. 8 og 9 til SOS Barnebyer. Jeg visste ikke helt hva jeg kunne forvente meg – men uansett var det bedre der enn det jeg kunne ha forestilt meg. Stor, flott skole, med mange barn som hadde spisefri og de satt ute og spiste nistepakke og koste seg. Og her fortsatte vi å ta bilder av barna med like stor suksess som tidligere. Kommer nok til å ha en drøss med bilder av alle hjerteknuserne! Smelt! Men grunnet nettet her, venter jeg med å legge ut noen inntil videre. Men bare vent! J
På denne skolen hadde de også ulike klasser for barn med ulike behov, hearing impeard og special class osv. Inne hos elevene i special class, var det en skjønn liten jente som jeg tror var psykisk utviklingshemmet. Hun kan ikke ha vært noe eldre enn 8 år. Hun så på meg og var tydelig nysgjerrig. Plutselig kommer hun bort til meg og Kristine fra Fredskorpset og stiller seg midt mellom oss og holder oss i hånda. Ord kan ikke beskrive den følelsen. Herlig!
Omvisningen fortsatte til selve hjemmene for de foreldreløse barna. Husene hadde navn som betydde blant annet kjærlighet og håp og her bor barna, både gutter og jenter, sammen med en mor, som har dette som en heltidsjobb og som bor der sammen med rundt 12 barn som hun har ansvar for under regi av SOS barnebyer. Husene hadde meget bra standard, lyse og trivelige, og det var et velhold område. Når barna blir 18 år kan de flytte til såkalte Youth House mens de fullfører utdannelsen sin. Vi snakket med 2 jenter på 19 år som kunne fortelle at de hadde bodd i barnebyen i hele 12 år! Og de stortrivdes! De vasket sine egne klær, lagde sin egen mat. Og det så absolutt ut som to sunne jenter som jeg tror kommer til å lykkes i livet – takket være alle donasjoner som er gitt til SOS Barnebyer og alle de som gjør en innsats for disse ungene!
DET NYTTER!
Senere på dagen ville flere av oss ta en gåtur til sentrum og markedet og vi trasker av gårde. Vi var en minoritet kan du si.. Markedet var trangt og ikke så veldig innbydende når vi først var der inne. Vi hadde ikke så veldig lyst til å spise på hotellet i dag igjen. Så derfor trasket vi av gårde igjen til noen restauranter som vi hadde hørt om – men det kunne vi ha spart oss. Der vi var fristet det ikke å spise. Det første vi prøvde, var helt tomt. Det var møblert med respatex-bord og bordbrikker på de, og maten kostet halvparten av de prisene som vi vanligvis betaler. Dette + at de slo på lyset da vi kom gjorde at vi gikk videre. Neste sted var ikke bedre – helt forlatt. Den barføtte vakten satt og sov og virket ikke helt ivrig på å slippe oss inn.. Korea Garden – here we come! Again.. He he.. Skal bli godt med hjemmelaget norsk mat igjen! Nam..
Dag 5 – torsdag 15/01-09:
Da jeg åpnet øynene trodde jeg ikke det ble noe av dagen som vi studentene hadde planlagt.. Det pøsregnet.. Vi som hadde tenkt oss på Sundance Capital – et flott hotell i byen med basseng, massasje og god mat. Jeg var tidlig oppe og fikk ordnet med sjåføren og avtalte ny tid med han. Været lettet heldigvis og vi fikk noen fine timer der. For 500 MK (kwacha) fikk vi solseng, håndklær og ubegrenset tid ved bassenget og i bassenget. Bra service var det også. Snakket med en av de ansatte som het Benson og han var veldig interessert i å snakke om sitt eget land og å lære om Norge. Koselig! Innbyggerne her er alle så imøtekommende, høflige og blide. ”You are most welcome!” er en frase vi hører mye her.
Vi lekte sisten og lekte med ball i bassenget – skyene kom faretruende nær, og akkurat da vi hadde benket oss under parasoller, kom regnet – OG lunsjen! Snakk om timing! He he.. Vi gikk og kikket litt ellers for å handle souvenirer – treting er vi veldig glad i, mye fint her! Kjøpte meg et par fine øredobber til 50 kroner, det er egentlig i dyreste laget sett i forhold til annet her, men men.. I dag er det nasjonal helligdag i Malawi – de feirer frigjøringen, derfor var vi ikke på skolene våre. Men mye var også stengt.. Ble litt lei meg og motløs på kvelden; det er så mye teknisk som ikke fungerer så bra her, ting som vi tar som selvfølge hjemme. Samt at Malerone sikkert spiller inn sammen med alle aktivitetene her. Jeg var noe sliten og lei meg da jeg la meg, og det ble tidlig seng ettersom vi skulle opp kl. 6 neste morgen. Så naturligvis sovnet jeg fort (som vanlig. 
Sees i neste innlegg!
