Sammensurium..

Dag 8 – søndag 18/01-09:

Et kort resymé i stikkordform:
- Jeg gikk glipp av frokost, men tok et kaldt pizzastykke. (10.10 våknet jeg.)
- Kjøpte meg kaffe.
- Vasket klær i bøtte nede i hagen her, hang de opp.
- Elise og jeg løp ned til Shoprite i øsende, pøsende regn og gatene flommet over av rødt regnvann! Vann overalt! Moro – nå ble i alle fall klesvaska mi våt!
- Handlet proviant; vann, knekkebrød, vaskepulver, kjeks.
- Så hjem hvor jeg gjorde noen forberedelser til engelsktime i morgen.
- Foreldremøte på Mwenyekondo fra ca. 15-16. Dette foregikk på chichewa og den ene læreren Amithabu hjalp meg med å forklare hva som ble sagt underveis.
- Etter foreldremøte ble vi invitert hjem til rektor John og kona, hans to eldre døtre var også der, henholdsvis 20 og 19 år. Vi ble servert brus, kokoskjeksen som de er så glad i her. (Den er rimelig.) Han hadde satt på musikk (inkludert den sangen de spilte når vi første gang ankom skolen.) Han viste oss en film fra kulturutveksling mellom Zimbabwe, Malawi og Norge (Kjølberg skole) som også hadde gått på TV i Malawi. Samt at vi fikk se bilder fra tidligere år med andre studenter. Det var litt pussig å se Kari på bilder hos John..
- Vi avsluttet dagen med middag på Mamma Mia før vi måtte hjem og forberede mer.
- Resten av kvelden oppdaterte jeg bloggen min. Har funnet ut at det straffer seg å ligge etter, skal prøve å skrive litt hver dag!

Dag 9 – mandag 19/01-09:

Våknet til vår lille morgenfugl utenfor vinduet (bokstavelig talt.) Den fuglen spiller så mange vakre melodier, lurer på hvordan den ser ut? Ikke godt å se i all den bambusen.. Da klokka engang var slagen 6, så var det bare å komme seg ut og spise frokost og smøre med seg en liten nistepakke, som jeg behørig la i den nyinnkjøpte lunsjboksen min. Crispin sto trofast og ventet med bussen kl. 7 og Anne-Kirsti og jeg skulle ha de to første timene våre her i Malawi. Subject: English. Topic: folktales. Vi hadde forberedt oss bra, og var klare til timen skulle starte halv åtte, men det er visst ikke så farlig å holde tiden slavisk her. Elevene må bare skippe den første pausen om man ikke er ferdig med undervisningen. Men det ble jo vi denne gang. Vi startet med innledning om hva folktale er og hva slags ulike typer undergrupper vi har. Deretter fikk ”the learners” (elevene) sitte sammen i grupper og fortelle hverandre en fortelling. Etter det ville vi ha opp noen frivillige til å fortelle sine, og de fleste var tradisjonelle dyre-eventyr om bl.a. hyenen og haren, men en fortelling om Shrek og ”Alice in Wonderland” var det også vi fikk høre.

Så var turen kommet til oss. Vi fortalte historien om hvorfor bjørnen har kort hale, men vi måtte selvfølgelig forklare elevene hva en bjørn, rev og is var. Reven var som en ”wild dog” men bjørnen har ingen jevnbyrdig her i Afrika som barna kjente igjen. Men de klarte fint å kjenne igjen hvilke sjangre de ulike fortellingene var.

Her er det ikke mange elever som rekker opp hånda og stiller spørsmål til det lærerne gjør. Jeg hadde jo i min gjennomgang av definisjonen på folktale prestert å skrive ”Legends OG tradition”, som den ene undergruppen, på tavla. Det er tegn på manglende respekt for læreren om man setter spørsmål til lærerens praksis – kanskje elevene i Norge har noe å lære? Jeg hadde kanskje sett for meg at elevene svarte mer aktivt når vi stilte de spørsmål. Men dette kan jo bero på flere ting. At elevene kanskje ikke skjønte vår engelsk, eller at de ikke er så vant til arbeidsmåten vår, eller rett og slett fordi vi er ukjente og de vet ikke enda helt hvor de har oss. Gode er de i alle fall!

På vei hjem fra skolen så vi at begravelsen som vi hadde sett på vei til skolen fortsatt sto på i landsbyen rett ved skolen. Det var et par menn utkledd med tradisjonelle drakter – maske, hodeplagg og drakter. De danset en tradisjonell dans. Jeg fikk senere høre at det er en stor mann i stammen som har dødd, og dette var hos Chewa-folket. De fleste her i Lilongwe er Chewa. Mens Kimzo, som jobber på hotellet, og som fortalte meg dette, er av en annen stamme et godt stykke herfra. Yazu mener jeg han kalte den. Det er en litt snodig kontrast å tenke på at de holder så godt på tradisjonene sine og sin levemåte, til tross for den moderne verden som presser seg på og som de fleste her deltar i. Men tankegangen er annerledes her. Han hadde også mange spørsmål til oss om hvordan det var i Norge. Og vi fortalte at det ikke er vanlig med utvidede familier, hvilket er vanlig her, og at vi har gratis skolegang, skatt, helsevesen og lav arbeidsledighet. Samt at mange lever et liv uten noen gang å gifte seg. Mange lever også slik at de bygger et liv som gift og venter med å få barn til etter passert tretti, sa vi. Tror han fikk noe å fundere på der. Det faktum at man ikke betaler for bruden, syntes han også var uvanlig. Her bør kvinnene være gift før de er 25 år, sa han. Og hvis de var en belastning for resten av familien, kunne man arrangere et ekteskap for et avtalt beløp. 20 000 kwacha er visst en av de laveste summene i følge han.
Her er det slik at de som har jobb gjerne forsørger flere av barna i slekten, gjerne sin bror eller søsters barn. Arbeidsledigheten er høy, og det er ikke noe trygdevesen som trygder de arbeidsledige. College er dyrt og de fleste har ikke råd. Det er kun tilsvarende grunnskolen som er gratis.
Vel, det er absolutt mange ting vi kan lære av malawierne, som for eksempel at man tar hånd om de som ikke har det så godt, og det faktum at de smiler og er vennlige, til tross for at de ikke har det så lett i hverdagen. Men likevel vil jeg ytre en STOR takk til alle tidligere generasjoner i Norge som har gjort det mulig for meg å gå på skole, leve sammen med en mann som jeg ikke er gift med, og å ha en jobb. Takk for at jeg kan få medisinsk hjelp hvis noe vondt skulle skje meg, og takk for at jeg blir tatt hånd om når jeg blir gammel eller ufør. Fra dypet av mitt hjerte – TAKK!