Sammensurium..

Nå er det en stund siden det er kommet reisebrev fra Malawi. Men nå har Elise og jeg satt oss i restauranten for å ”nerde” litt.

Vi begynner å føle oss ganske så hjemme her nå. De to første ukene med nye opplevelser og inntrykk er nå over. Vi har blitt bedre kjent med både elever, øvingslærere, de herlige folkene som jobber på Korea Garden Lodge og vi vet bedre hva som er forventet av oss. Jeg blir både trist og glad når jeg tenker på at hjemreisen er kun 13 dager unna. Jeg kommer til å savne mye ved dette stedet. Mens vi kjørte mot Lake Malawi i går slo det meg at jeg er blitt utrolig glad i Afrika! Det vakre landskapet, de vennlige menneskene og kulturen de har, er virkelig unik. Hver morgen når vi står opp og går til frokost blir vi møtt med smil og hjertelig hilsen. Det er noe annet i Norge der i alle fall jeg er ellers halvhjertet i møte med andre tidlig på morgenen.. Der har jeg et forbedringspotensiale! 

Etter tur til Lake Malawi i går, så er luften gått litt ut av meg.. Jeg har det bra her nede – spiser bra med mat, sover, slapper av litt i solen og i bassenget. Snakker med de andre studentene og de ansatte. Det er et kjærkomment avbrekk å få være litt alene også. Hvilket jeg var på torsdag. Da hadde jeg behov for å hvile ut litt.. Det blir mye å stadig være sammen i gruppe og på skolen. Er ikke vanlig kost for meg, det.. Men neste dag var jeg fit for fight!

Ellers så har jo helsen holdt seg også, i nesten 3 hele uker. På fredag trengte vi alle å slå ut håret litt. Så da tok vi med sjåføren vår ut på middag på Four Seasons og etterpå gikk vi til utestedet Chameleon. Wow – nesten som et norsk utested, jo! Med DJ og bar med Tuborg, Heineken og Bacardi Breezer. Vi danset masse og var skikkelige bajaser på dansegulvet! Ut og ta en røyk, og da kjente jeg det. Magen var ikke helt på plass.. Satt fem minutter på do – ikke bra.. Så da ble det Imodeum og Idoform på meg og enda et dobesøk før jeg kunne køye. Dagen etter ble det litt flere piller på meg, så da de andre fikk høre hvor mye jeg har tatt, veddet vi på når jeg neste gang må bommelom på do.. He he.. Men bank i bordet – dette er det eneste avviket jeg har hatt m.h.t. min vanlige helsetilstand ellers.

Hjemlengselen meldte endelig sin ankomst også; to og en halv uke etter avreise.. På vei hjem fra taco-middag og fletting hos vår kjære ”extended family” (Per-Øivind og Kristine, Sara og Marthe,) kjente jeg et stikk: Nå skulle Daniel ha vært her hos meg! Så det sier seg selv at telefonregningen blir høy når jeg kommer hjem. Skype har også blitt mye brukt, men internett og strøm er ikke noe man kan ta som selvfølge her nede. Jeg har til og med skaffet meg Skype-kreditt så jeg kan ringe hjem til mor! 

Det er helt sikkert noe mer jeg kunne ha skrevet om denne gangen, men det får jeg ta en annen gang. Dette var nærmest mest for å gi et livstegn fra meg i en noe uinspirert blogg-stund. (Den sola i går var nok litt for sterk – slo meg rett ut!)

Ser dere alle snart – kjære nordboere!